Energi- og proteinmål for intensivpasienten, regnet etter SiVs retningslinje Ernæring til intensivpasienter (D15476). Legg inn pasienten og hvilken dag av ernæringsbehandlingen hun er på — få dagens mål, hva som alt er dekket, og hva som gjenstår.
Retningslinjen gjelder pasienter over 18 år med intensivopphold på mer enn 2–3 døgn. Energi- og proteinmålene er populasjonsbaserte (kcal/kg); indirekte kalorimetri skal styre der den finnes. Kcal/kg vurderes av anestesilege ut fra sykdomstilstand og tarmfunksjon — lavere ved alvorlig lungesvikt, forsiktigere opptrapping ved multiorgansvikt. Klinisk ernæringsfysiolog og farmasøyt inngår i teamet. Verktøyet erstatter ikke retningslinjen, MetaVision eller klinisk skjønn.
EE startes innen 24–48 timer etter innleggelse hos alle som ikke forventes å spise fullt innen 3 døgn; oppstart krever verken tarmlyder eller flatus (§3.4.1). Startkriterier: hemodynamisk stabilisert, MAP over 65, laktat under 4 (§3.4.4). ESPEN 2023: tidlig EE framfor tidlig PE; EE kan startes ved kontrollert sjokk på stabil eller synkende vasopressordose, ved kontrollert hypoksemi og kompensert hyperkapni/acidose, hos pasienter på ECMO, i mageleie, med åpen buk og under muskelrelaksasjon. «Dag 1 med ernæringsbehandling» er første døgn med ernæring — ikke intensivdøgn 1.
Idealvekt: kvinner (høyde − 106) × 0,9 · menn (høyde − 100) × 0,9. Korrigert vekt: idealvekt + (aktuell − idealvekt) × 0,2–0,25. Doseringsvekt = aktuell vekt ved KMI < 25, korrigert vekt ved KMI ≥ 25. — D15476 §4.1
Målt energiforbruk erstatter kcal/kg-anslaget som 100 %-mål (§3.4.4: «målt/beregnet behov»). VCO₂-metoden: EE ≈ 8,19 × V'CO₂ (ml/min), som forutsetter RQ 0,85 — ESPEN 2023 rangerer den over vektbaserte ligninger, men under kalorimetri. Finnes begge, gjelder kalorimetrien.
Opptrapping over mer enn fire dager: 25 % → 40 % → 50 % → 70 % → 80–100 % av beregnet behov. Proteinbehovet trappes gradvis opp og dekkes fra dag 4. Ved multiorgansvikt vurderes mer forsiktig opptrapping. — D15476 §3.4.4
Lipidemulsjon og glukoseinfusjoner gir kalorier som ikke står på ernæringspumpen. De trekkes fra dagens mål, og fettet fra propofol telles mot fettgrensen.
Produktdata fra SiV intensivs sortimentsoversikter (enterale sondeløsninger per 500 ml; SmofKabiven sentral og perifer), kontrollert mot hverandre. Ernæring gis kontinuerlig på pumpe over 20–24 timer (§3.4.2). Forordnes i kcal og døgnvolum, ikke bare i ml/t. Stopp i tilførsel kompenseres ved å øke hastigheten resten av døgnet (§3.6). Proteintilskudd: myseproteinpulver ved EE (f.eks. Fresubin Protein Powder, Protifar); Glavamin, Vamin 14/18 gN/l ved PE. Mikronæringsstoffer (fett- og vannløselige vitaminer, sporelementer) skal tilsettes ved PE (§3.4.6).
Referanseområder: SiV-laboratoriet (fosfat 0,61–1,29 · kalium 3,5–5,0 · magnesium 0,71–0,94 · natrium 137–145 mmol/l). Grader og tiltak: D18912 «Reernæringssyndrom» v2.00 tabell 3. Intravenøse doser regnes på aktuell vekt. Fosfat og magnesium iv gis i ½–1 l glukose 50 mg/ml (alternativt NaCl 9 mg/ml), aldri sammen med Ringer-acetat. Blodsukkermål 6–8 mmol/l, ikke over 10 (D15476 §3.4.7).
Lav risiko: 1 mindre faktor. Høy: 1 større eller 2 mindre. Ekstremt høy: ett av de tre siste. D15476 §3.9.1 henviser til denne retningslinjen. Energirammene fra D18912 overstyrer D15476-opptrappingen når de er lavere, og vises i kort 4 og i dagens mål.
Nitrogentap (g) = karbamid i døgnurin (mmol) × 0,028 + 4 g. Protein (g) = N × 6,25. Måles 1–2 ganger per uke; nyresvikt kan gi feilmåling. — D15476 §3.4.7
| Hva | Mål / grense | Hyppighet |
|---|---|---|
| Blodsukker | 6–8 mmol/l · ikke over 10 · aldri under 6,1 | Regelmessig. Under 8: kontroll innen 1 t. Over 10: insulin, vurder mindre glukose iv. |
| Kalium, kalsium, magnesium, fosfat | Justeres daglig | Daglig under oppstart ved reernæringsrisiko. Inngår i intensivstatus kl. 06. |
| Triglyserider | Ved PE med lipider | Minst 1 × per uke, oftere ved propofol. Pankreatitt og nyresvikt kan gi fettintoleranse. |
| Gastrisk residualvolum | Prokinetika > 250 ml · stopp 1 t ved > 400 ml | Hver 6. time under opptrapping, 1 × per vakt ved etablert EE. Sett inntil 400 ml tilbake. |
| Vekt og KMI | Dokumenteres i MV | Daglig. Høyde helst med metallmålebånd, ev. ulnarmål. |
| Tegn på overernæring | Leveraffeksjon, hyperlipidemi, hyperglykemi, CO₂-retensjon | Utelukk lungesvikt ved CO₂-retensjon. |
| Leie og sonde | Hodeende 30–45° | Skyll sonden 20 ml før, mellom og etter medikamenter, minst 3 × per døgn. Ulcusprofylakse kan vurderes seponert ved 1000 ml/døgn. |
Primærkilde. Sykehuset i Vestfold HF, «Ernæring til intensivpasienter», retningslinje D15476 versjon 5.00, sist endret 01.07.2026, godkjent av seksjonsleder Thor Andreas Moe Slinning. Retningslinjen bygger på OUS «Ernæring av voksne intensivpasienter» (eHåndboken, gyldig fra 2023) og ESPEN 2023 «Clinical nutrition in the intensive care unit».
Trykk Monitorering og velg fanen CO₂. Verdien heter V'CO₂ og oppgis i ml/min. Den krever at CO₂-sensoren er koblet til og aktivert, og vises sammen med PetCO₂, VDaw og de andre volumetriske parametrene.
Bruk Trender og les av et jevnt segment på 20–30 minutter, ikke ett enkelt tall — V'CO₂ svinger pust for pust.
Steady state i minst 30 minutter: ingen endring i respiratorinnstillinger, sedasjon, vasoaktiva eller temperatur; ikke stell, sug, snuing eller fysioterapi like før. Minuttventilasjonen må ha vært stabil — en nylig justering flytter CO₂-lagrene og gir falsk høy eller lav V'CO₂ i en halvtime eller mer.
Tett system: cufflekkasje, thoraxdren med luftlekkasje eller bronkopleural fistel gir for lav verdi. Sidestrøm-sensor må ha riktig prøvetakingsflow.
Ingen ekstern CO₂-utveksling: ECMO og CO₂-fjerning gjør tallet ubrukelig. Bikarbonat, og endringer i CRRT-innstilling, gir forbigående utslag.
Stabil metabolisme: feber, frostanfall, kramper og agitasjon øker produksjonen; hypotermi, dyp sedasjon og muskelrelaksasjon senker den. Anslaget gjelder tilstanden pasienten ble målt i.
Faktoren 8,19 forutsetter RQ 0,85. Ved ren karbohydrat- eller fettforbrenning blir feilen opptil ±10 %. Gjenta målingen ved klinisk endring og ellers ukentlig.
ESPEN 2023 «Clinical nutrition in the intensive care unit», anbefaling om VCO₂-basert EE når kalorimetri mangler. Stapel SF et al., Crit Care 2015;19:370 (EE = 8,19 × VCO₂). Hamilton Medical, «The basics of volumetric capnography».
Alt som gir energi føres inn: sondemat, parenteral ernæring, propofol, glukose. Behovet er budsjettet, dagens mål er rammen, og det som gjenstår er resten. Proteinet føres på egen linje — det er kroppens byggesteiner, og målet står fast selv når energien alt er dekket av andre kilder.
Vekt og høyde gir KMI, idealvekt og doseringsvekt. Døgnbehovet er 20–25 kcal/kg og 1,2–1,3 g protein/kg doseringsvekt. Dagen i ernæringsbehandlingen bestemmer hvor stor andel av behovet som er dagens mål, etter retningslinjens flytskjema. Energi fra propofol og glukoseinfusjoner trekkes fra, og resten oversettes til volum av den løsningen du har.
Labverdier graderes etter tabell 3 i SiVs retningslinje for reernæringssyndrom (D18912), som også gir risikoinndeling, tiamin, energirammer og væske- og saltrestriksjon. Er rammen lavere enn opptrappingen, vinner rammen. Elektrolytter i SmofKabiven-posene og hva som maksimalt kan tilsettes, er hentet fra OUS' tilsetningsveileder.
Der retningslinjen oppgir et intervall, viser verktøyet intervallet. Det runder ikke av til ett tall.
Innholdet følger SiVs retningslinjer D15476 v5.00 «Ernæring til intensivpasienter» og D18912 v2.00 «Reernæringssyndrom», begge bygd på OUS og ESPEN 2023, pluss SiV intensivs sortiment og OUS' tilsetningsveileder for parenteral ernæring. Paragrafhenvisninger står ved hvert kort. Valg verktøyet har måttet ta der retningslinjen er åpen, er listet nederst på siden.
Verktøyet er utviklet med AI som hjelpemiddel, både til programmeringen og til sammenstilling av kildemateriale. Det faglige innholdet er gjennomgått av meg.
Dette er et hobbyprosjekt ved siden av klinisk arbeid, gratis og uten reklame. Ingen data lagres eller sendes — alt regnes i nettleseren.
Utviklet av Christer Arthurson, overlege i anestesiologi, Sykehuset i Vestfold.
Innspill, feil og mangler tas imot med takk — christerarthurson@me.com.
Er verktøyet nyttig, kan du støtte det med Vipps.
© 2026 Christer Arthurson · perkilo.no. Utforming, tekst og kode er mitt. Grenseverdier og algoritmer tilhører kildene de er hentet fra og er gjengitt med kildehenvisning.
Fri å bruke og dele i klinisk praksis. Ta kontakt før endring eller videreutvikling.